Ferietanker

To små dager igjen på jobb og så er det 4 uker med ferie. De aller aller fleste av oss gleder seg til ferien, med rolige dager uten jobbstress og kvalitetstid med familien. Noen gruer seg litt til all den kvalitetstiden med familien, kanskje spesielt hvis man er småbarnsfamilie, med barn som må underholdes fra tidlig morgen til sen kveld. Da trenger man nesten litt ferie etter ferien for å hente seg inn igjen. Jeg personlig både gleder og gruer meg til ferien i år.

Jeg gleder meg til ferien fordi vi ikke har noen store og krevende planer; litt hytteferie her og der og en liten tur til Mikkelparken er det eneste som står på agendaen. Og hvis ungene tror at det blir underholdning fra tidlig til seint, så må de tro om igjen. De overlever fint å kjede seg litt også innimellom, og å måtte bruke sin egen fantasi og finne på ting selv. Da jeg var liten var det hytteferie hver sommer, som regel med en ukes tur et annet sted innimellom; bilferie til Danmark eller Sørlandet. Vii ble ikke underholdt hele døgnet, men vi ble jo ikke overlatt helt til oss selv heller. Det var kanskje litt bedre tid enn vanlig til å spise frokost sammen, spille et spill sammen hvis været var dårlig, som det jo var ofte her på Vestlandet, eller bade og være sammen ved vannet i nærheten av hytten. Men vi måtte finne på ting selv også, og dette var jo før i-ditt og i-datt-tiden dukket opp med alle dagens teknologiske dingsebomser. Shit - jeg begynner å bli gammel når jeg kommer med sånne utsagn. Uansett, vi lekte i skogen, lagde pil og bue, demninger i elven, Playmo i hagen, badminton, ja rett og slett underholdt oss selv mye av tiden. Som søsken flest benyttet vi tiden til å krangle og sloss også, men det er en del av gamet.

Så ferietid for meg er en tid for avslapning og gode minner, en tid for lange frokoster og seine middager ute ved grillen (vi får selvfølgelig nydelig sommervær hele tiden - bestillingen er lagt inn). Det er en tid for å ta seg litt ekstra tid til å spille et spill, lære ungene å lage demning i elven og vise dem alle de lure triksene vi fant ut av i gamle dager. Sove i telt i hagen er en høydare, det er campingplass med 7 stjerner det. Alt sånt som man ikke har tid til i hverdagen der man skal rekke alle aktiviteter etter jobb, skole og barnehage, klare å presse inn litt middag og ikke minst litt kvalitetstid før det er leggetid for ungene. Og travle helger der alt det man ikke har sjanse til å rekke i uken, må presses inn og få merkelappen kvalitetstid, og dokumenteres på Facebook som lykkelig og perfekt familieliv. No disrespect - gjør akkurat det samme selv som alle andre, så jeg er ikke et fnugg bedre.

Men ferien er også en tid der rutiner og struktur i hverdagen blir visket ut. Man står opp senere for man har ingenting å rekke, leggetiden blir forskjøvet for det er jo tross alt ferie og alt av de vanlige ettermiddagsaktivitetene har tatt sommerferie frem til skolestart i august. Og for å være helt ærlig så gruer jeg meg litt til den biten; mangel på struktur, orden, rutiner og forutsigbarhet. En av hoved-mestringsstrategiene for en med bipolaritet er struktur i hverdagen; faste tider man står opp på og legger seg, regelmessige måltider, rett og slett en forutsigbarhet i hverdagen hvor stressfaktorer blir forsøkt redusert så godt det lar seg gjøre. Plutselige endringer i planer og mangel på struktur kan trigge episoder hos mange, og midt i ferietiden der man har vanskeligere for å trekke seg unna er det noe man virkelig vil unngå. Derfor gruer jeg meg litt, vet ikke om det er helt stuerent å si det, men det er jo sant. Gleder meg til å være med ungene og samboer og resten av familien og venner, men faren for mangel på struktur gjør meg litt usikker.

Mestringsstrategien for å få det til å fungere må bli å lage seg ferierutiner og en slags struktur for hverdagen likevel. Prøve så godt det lar seg gjøre å ha faste leggetider, selv om de blir annerledes og senere enn i hverdagen. Prøve å planlegge aktiviteter litt i forkant, sånn at hu mor klarer å bearbeide det som skal skje. Og det viktigste må være å være åpen med de rundt om at nå trenger jeg litt alenetid for å hente meg inn igjen; kanskje bare en liten halvtime alene, enten en gåtur, en liten lur eller en nødvendig tur på butikken så lenge den foregår alene. Men selv om ferien helt sikkert blir fin og full av gode minner, så innrømmer jeg at jeg ser litt frem til hverdagen begynner igjen i august.