Fakta om bipolaritet

Når jeg forteller folk at jeg er bipolar, så er det ofte jeg ser at folk blir litt usikker på hva det egentlig betyr. Bipolar er for mange et fjernt og litt nytt uttrykk, selv om det har vært i bruk siden slutten av 1950-tallet. Når jeg da sier at det er det man tidligere kalte manisk-depressiv, så nikker de fleste gjenkjennende og skjønner hva jeg snakker om.  Inni seg tenker de muligens, ja klin hakke gal som det også kalles, men det er der jobben med åpenhet og folkeopplysning kommer inn.

Nå er det forskjell på gamle dager og diagnosen manisk-depressiv og diagnosen bipolar som brukes nå. Hovedforskjellen er at bipolaritet deles inn i ulike typer, der hovedtypene er bipolar 1 og bipolar 2. Det finnes også flere typer i spekteret, men det får bli et annet innlegg en annen gang eventuelt. Er vel helst for spesielt interesserte.

Den nåværende begrepet «bipolar lidelse» er av nyere dato og refererer til vekslingen mellom episoder der pasienten er henholdsvis på bunn og på topp (poler).  Begrepet «manisk-depressiv sykdom» eller psykose ble brukt av den tyske psykiateren Emil Kraepelin på slutten av det nittende århundre, og refererte opprinnelig til alle typer stemningslidelser. Den tyske psykiateren Karl Leonhard underinndelte i 1957 lidelsen i unipolar lidelse (tilbakevendende depressiv lidelse) og bipolar lidelse.

Kort fortalt er bipolar 1 den klassiske manisk-depressive, der man svinger fra depresjon til mani. Ved bipolar 2 er det i hovedsak depresjonene som er dominerende, men også her svinger man. Forskjellen er at man ikke svinger helt opp til mani, men til det som kalles hypomani. Ved hypomani har man mange av de samme symptomene som ved mani, men de fortoner seg ikke like ille. Sagt litt folkelig, går man ikke like mye fra konseptene når man er hypoman som når man er manisk.

Liste over symptomer på depresjon, mani, hypomani og mixed state.

Depresjon:
Tegn og symptomer på at en bipolar lidelse er i depressiv fase kan være en periode med tristhet, skyldfølelse, isolasjon, eller håpløshet, forstyrrelser i søvn og appetitt, tretthet og nedsatt interesse for vanligvis hyggelige sysler, konsentrasjonsvansker, ensomhet, selvforakt, apati eller likegyldighet, depersonalisering, nedsatt interesse for seksuell aktivitet, sjenanse eller sosial angst, irritabilitet, smerter (med eller uten kjent årsak), manglende motivasjon, og selvmordstanker. I alvorlige tilfeller kan enkelte bli psykotiske, en tilstand også kjent som alvorlig bipolar depresjon med psykotiske trekk.

Mani: (Bipolar Type 1)
Mani er selve kjennetegnet på bipolar lidelse og, avhengig av alvorlighetsgrad, utgangspunktet for hvordan tilstanden blir klassifisert. Mani er generelt preget av en tydelig periode med hevet, ekspansivt eller irritabelt stemningsleie. Man opplever vanligvis økt energi og redusert behov for søvn. Pasienten kan snakke raskere en normalt og uttrykke tanker i en ordflom. Oppmerksomheten er nedsatt og en person i manisk tilstand blir lett distrahert. Dømmekraften kan bli nedsatt og pasienten kan gjøre urimelig kostbare innkjøp, eller utvise atferd som er uvanlig for vedkommende. De kan hengi seg til rusmisbruk som alkohol eller andre beroligende midler, kokain eller andre sentralstimulerende stoffer, eller sovetabletter. Atferden kan bli aggressiv, intolerant eller påtrengende. Man kan føle seg ute av kontroll eller ustoppelig. Pasientene kan føle at de er «utvalgt», har «et spesielt oppdrag» eller ha andre storslåtte ideer eller vrangforestillinger. Den seksuelle lysten kan øke. I mer ekstreme faser av bipolar type 1 kan en person i en manisk tilstand komme i psykose. Mange mennesker i en manisk tilstand opplever alvorlig angst og er svært irritable (på grensen til raseri), mens andre er euforiske og grandiose.

Hypomani: (Bipolar Type 2)
Hypomani er generelt sett en mild til moderat grad for mani, preget av optimisme, raskere tale, mer aktivitet og nedsatt behov for søvn. Vanligvis hemmer ikke hypomani funksjonsnivået på samme måte som mani. Mange mennesker med hypomani er faktisk mer produktive enn vanlig. Noen mennesker blir mer kreative, mens andre utviser dårlig dømmekraft og irritabilitet. Mange mennesker opplever en typisk hyperseksualitet. Disse personene har generelt økt energi, og en tendens til å være mer aktive enn normalt. De har imidlertid ikke vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Hypomani kan være vanskelig å diagnostisere fordi det kan fortone seg som lykke, selv om det medføre mye av den samme risikoen som ved mani.
Hypomani kan oppleves som noe godt av den personen som opplever tilstanden. Derfor vil personen ofte benekte at noe er galt selv når familie og venner som har lært å gjenkjenne humørsvingningene påpeker dette. Det som kan kalles en «hypoman hendelse» vil, dersom den ikke etterfølges av depressive episoder, typisk ikke anses som problematisk. «Problemet» oppstår når stemningsendringene er ukontrollerbare, flyktige eller «ustabile».

Mixed state/blandet affektiv episode:
I forbindelse med bipolar lidelse er en blandet episode en tilstand der symptomer på mani og klinisk depresjon forekommer samtidig (for eksempel agitasjon, angst, aggressivitet eller kamplyst, forvirring, utmattelse, impulsivitet, søvnløshet, irritabilitet, selvmordstanker, panikk, paranoiditet, taleflom, raske tanker, rastløshet, og raseri).


Personlig så har jeg diagnosen bipolar 2, dvs depresjoner og hypomani. I tillegg har jeg angst, men det er en tilleggsdiagnose, som ofte opptrer hos bipolare. For meg har depresjonene definitivt vært dominerende opp i gjennom årene, men innimellom har jeg hatt hypomane perioder. Frem til jeg fikk diagnosen trodde jeg at de hypomane periodene mine rett og slett var meg som normal, nå kan jeg se at det var det ikke. Hypomaniene mine har variert veldig i varighet og intensitet, men depresjonene har gjennomgående vært lange og tunge.

Nå med riktig diagnose, og dermed riktig medisin, så har episodene mine blitt både færre og lettere. Innlegg om medisinering kommer, har opplevd litt diverse på det feltet i løpet av årene.

Kilder:
https://no.wikipedia.org/wiki/Bipolar_lidelse
http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/psykisk-helse/bipolar-lidelse-hva-er-det
https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/bipolar-lidelse